Den britiske forfatteren Sir Kingsley Amis var den første som skrev en James Bond-historie etter Ian Flemings død, men da under pseudonymet Robert Markham. Etter å ha studert ved Universitetet i Oxford tjenestegjorde Kingsley Amis i Royal Signals Corps i den britiske hæren i tre år under andre verdenskrig. I 1949 begynte han som engelsklærer ved Universitetet i Swansea. Denne jobben hadde han frem til tidlig på 60-tallet, da han startet sitt virke som forfatter. Kingsley Amis slo gjennom som forfatter med boken Lucky Jim i 1954.

Akkurat som Kingsley Amis i sin tid også var en fan som skrev om James Bond, og siden fikk skrive en James Bond-bok, har amerikaneren Raymond Benson en lignende bakgrunn. Det faktum at han er amerikansk er unikt i seg selv. Aldri før har en ikke-britisk forfatter fått lov til å skrive bøker og noveller om James Bond. (Dog har mange amerikanske manusforfattere skrevet James Bond-filmer, men det er en annen sak.) I 1984 utga Benson noe som regnes som en klassisk referansebok om agent 007, nemlig boken The James Bond Bedside Companion.

Syd Cain regnes som en multikunstner, og var allerede ombord på Bond-teamet med «Dr. No», der han jobbet som scenograf. I neste Bond-film, «From Russia with Love» (63), jobbet han som produksjonsdesigner og markerte seg med ett mer realistisk og jordnært design. Det skulle gå seks år før han deltok på sin neste Bond film, «On Her Majesty Secret Service», også som produksjonsdesigner. Den største utfordringen for Cain var å transformere Schiltorn til Blofelds base, Piz Gloria, noe han klarte med glans.

Kara Milovy er en vakker og eksellent cellist, og kjæreste med filmens skurk, Koskov. Hun finner etter hvert ut, ved Bonds hjelp, at hun har blitt lurt og sviket av sin tidligere kjæreste, og går i tospann med Bond for å velte sin nye fiende. Hun blir med Bond til Afganistan, der hun kjemper for den afghanske motstandsbevegelsen, mot sovjetiske tropper. Kara blir etter hvert en viktig medhjelper for Bond, og klarer sågar å holde et lastefly på vingene mens Bond kjemper mot Necros. For hennes braver, får hun asyl i vesten der hun kan polere sine allerede solide cellist ferdigheter.

Til tross for at Shirley Eaton kun medvirker i mindre enn fem minutter av filmen Goldfinger, gjør ”gullmalingen” hennes denne scenen til en av de mest berømte og visuelt mest fascinerende i hele Bond-serien. Scenen ble i november 1964 gjenskapt på forsiden av Life Magazine, og skapte sensasjoner. Eaton var på dette tidspunkt allerede en vel etablert skuespiller, særlig kjent for sine bidrag i britiske komedier fra 50-tallet og oppover. Londonjenta spilte mot de fleste toppstjernene i England på denne tiden.

Samme år som Ian Fleming fikk publisert sin første James Bond-roman, ble den nye Bond-forfatteren, Sebastian Faulks, faktisk født. Et pussig sammentreff, selvsagt, men man skal ikke vektlegge dette for mye. Uansett har Faulks opparbeidet seg en sterk forfatterkarriere på egenhånd, og sa nok takk til den potensielt utakknemlige oppgaven å «skrive som Ian Fleming», rett og slett fordi han hadde lyst. Sebastian Faulks utdannet seg ved Wellington College ig Emmanuel College, Cambridge. Han ble den første litteratur-redaktøren i avisen The Independent.

Ian Lancaster Fleming ble født i Mayfair i London. Foreldrene hans var Valentine Fleming, medlem av det britiske parlamentet, og hans kone, Evelyn St. Croix Fleming. I tillegg til Ian hadde dem barna Michael, som senere ble en berømt reise-skribent, og Peter. Sin utdannelse fikk han ved Eton College og Sandhurst military academy. Etter at han ble utvist fra Sandhurst, ble han sendt ut av landet for å studere språk. Først til Kitzbuhel i Østerriket, ved en liten privatskole. Der skulle han forbedre sin tysk, i tillegg til å forberede seg til eksamener ved Universitetet i Munchen.

Ingen andre har – så langt – skrevet så mange James Bond-bøker som John Gardner. Ian Fleming selv rakk å lage 14 bøker før sin død, inkludert to novellesamlinger. John Gardner på sin side skrev 16, inkludert to filmbaserte romaner. John Edmund Gardner gikk på St. John's College, Cambridge og studerte senere ved Universitetet i Oxford. Han vervet seg i Royal Marines under andre verdenskrig. Hans far var prest, og John Gardner fulgte i farens fotspor. Etter syv år i kirken begynte han som journalist og teaterkritiker.

Akkurat som Peter Hunt kom John Glen inn i «Bond-familien» som klipper, og de møtes faktisk under innspillingen av On Her Majesty's Secret Service. Glen fikk jobben som Peter Hunt hadde hatt, nemlig klipper og second unit-director. Intet lite ansvar! Han var også second unit-director på The Spy Who Loved Me (skihoppet, blant annet) og Moonraker (fallskjermscenene, med flere). Med For Your Eyes Only fikk Glen sjansen til å regissere – og han holdt det faktisk gående gjennom hele 80-tallet. Ingen andre har regissert så mange Bond-filmer som...

Våren 2004 annonserte Ian Fleming Publications Ltd at våren 2005 ville James Bond returnere som Unge Bond (Young Bond). Charlie Higson, i England kjent for sitt TV-show-arbeid, fikk oppdraget med å gi Bond en ungdommelig «touch». Premisset er at vi her møter James Bond mens han var skoleungdom og gikk på Eton. Den første romanen, Silverfin, ble lansert 3.3.2005 i England, 27.4.2005 i USA og høsten 2005 i Norge. Den andre romanen ble lansert 5.1.2006 i England og ble utgitt 27.5.2006 i norsk oversettelse.

Skuespilleren Richard Kiel fikk gleden av å spille Jaws i både The Spy Who Loved Me og Moonraker. Visstnok skal Albert R. Broccoli ha ant, før premieren på The Spy Who Loved Me, at Jaws ville bli en suksess blant de unge seerne, og bestemte seg for at han ikke skulle dø, slik at figuren eventuelt kunne dukke opp i neste film. Jaws er basert på klassiske, stumme Bond-skurker og har særlig Oddjob som forbilde. Han er tilsynelatende uovervinnelig. I The Spy Who Loved Me er han både skummel og morsom, mens han i Moonraker for det meste bare er morsom.

Kevin O'Donovan McClory er en irsk filmskaper, som ene og alene huskes for det mange Bond-fans forbinder med «rotet rundt Thunderball». Det består i første omgang av rettsaken mot Ian Fleming (som angivelig ga Fleming store psykiske påkjenninger), og senere McClorys mange forsøk på (og ene suksess med) å lage flere Bond-filmer ut av sine rettigheter til Thunderball-historien. McClory startet filmkarrieren som tekniker på Shepperton Studios, hvor han jobbet som assistent for John Huston på berømte filmer som The African Queen (1951) og Moulin Rouge (1952).

Roger Moore ble født i et relativt fattig strøk av London, som sønn av en politikonstabel. Sammen med sin mor måtte Moore evakuere til Sussex rett før annen verdenskrig. Senere returnerte han til London, før han etter hvert endte opp i Buckinghamshire, der han startet på Dr. Challoners Grammar School. Moore briljerte i fagene kunst og tegning. Etter endt eksamen fikk han jobb ved Publicity Picture Productions, et selskap som spesialiserte seg på tegnefilm. Lønnen var beskjedne tre dollar i uken, og arbeidet bestod i å tegne og å gå ærend.

Bob Simmons blir vurdert som en av tidenes beste britiske stuntmenn og stuntkoordinatorer. På mange måter var Simmons bidrag en medvirkende årsak til de tidlige Bondfilmenes tøffhet og maskuline tone. Første gangen Simmons arbeidet for Broccoli, var med filmen Red Beret fra 1954, hvor Cubby, etter at 1/3 av innspillingen var unnagjort fortalte Simmons at han heretter ville få permanent ansettelse i hans fremtidige filmer. Actionsekvenser måtte arrangeres nøye for å funke på film, i følge Simmons: Jeg så ofte personer gjøre kampscener fra barer, og de klarte aldri å gjøre dem i et opptak, fordi det ikke var øvet på.

Den britiske manusforfatteren Christopher Wood er sammen med Richard Maibaum oppført som manusforfatter til filmen The Spy Who Loved Me (1977). På Moonraker (1979) er han derimot alene om æren for manuset. Tom Mankiewicz bidro også på begge manusene. Wood er også den eneste manusforfatteren som har fått muligheten til å skrive egne Bond-romaner, her basert på disse to filmene. Hans roman James Bond, The Spy Who Loved Me har ingenting felles med historien til Ian Fleming bortsett fra selve tittelen.