Biografi
Pierce Brosnan er utvilsomt den av Bond-skuespillerne som hadde de sterkeste forbindelsene til Bond-universet før han fikk rollen i 1994.

30 år tidligere, i 1964, så Brosnan sin første Bondfilm, Goldfinger, og den gjorde et sterkt inntrykk.

Allerede som sekstenåring jobbet Brosnan som møbeltegner i London. Gryende kjedsomhet førte ham inn i staben til The Oval House Theatre Club, og han ble etter hvert involvert i deres produksjoner. Ved siden av utførte han ulike typer jobber, deriblant var han flammesluker på sirkus, før han bestemte seg for å få formell dramautdanning, ved Drama Centre i London.

Da han ble uteksaminert fikk han jobb som skuespillerassistent ved York Theatre Royal, og her gjorde han rask fremgang. Han ble snart plukket ut av dramatiker Tennesee Williams til å sette opp McCabe i den britiske premieren av Red Devil Battery i mange britiske TV-produksjoner. Hans første store TV-rolle kom i dokudramaet Murphys Stroke. Debutfilmen var The Long Good Friday (1980), hvor han spilte en IRA-leiemorder.

Videre fulgte en rolle uten replikker i filmen The Mirror Crack’d, der han i noen av scenene ble regissert av Bond-regissøren Guy Hamilton.

På dette tidspunktet var Brosnan sammen med Cassandra Harris, som fikk rollen som Countess Lisl i For Your Eyes Only. Under innspillingen av filmen, var Brosnan ofte på settet for å besøke sin kjæreste. Ryktene sier også at Albert Broccoli allerede på den tiden betraktet Brosnan som Roger Moores fremtidige erstatter. Senere samme år, i 1981, giftet han seg med Cassandra Harris, og de bestemte seg for å slå seg opp i Hollywood.

I Los Angeles fikk han etter hvert rollen som privatetterforskeren Remington Steele i TV-serien med samme navn. Gjennom denne rollen opparbeidet han seg gradvis et navn i USA, og etter hvert begynte pressen også å antyde at han burde bli den neste James Bond.

I en avstemning i 1983 – blant leserne av US Magazine om hvem som burde bli den neste Bond – vant han soleklart. Da Roger Moore pensjonerte seg som 007 i 1985, var det flere kandidater som var aktuelle, deriblant Timothy Dalton. Men på grunn av andre forpliktelser var han ikke tilgjengelig. Brosnan seilet opp som den største favoritten. På denne tiden hadde Brosnan nettopp fullført sin kontrakt med NBC, og serien hans, Remington Steele, hadde lave seertall og var i ferd med å bli nedlagt. Men på grunn av all publisiteten Brosnan nå fikk etter å blitt den nye Bond, skjøt seertallene fart slik at serien snart var blant landets ti mest sette. NBC visste å utnytte dette, og bestemte seg derfor for å produsere fem nye episoder av serien. Brosnan, fullstendig knust over NBCs avgjørelse var derfor ikke lenger aktuell som Bond. Han var så nær. Promobilder var tatt ogf prøvefilmingen unnagjort. Bare annonseringen av ham som Bond gjensto. Brosnan måtte se at rollen han ønsket seg så inderlig gikk til Timothy Dalton, som nå plutselig var tilgjengelig. Ironisk nok fenget ikke de nye episodene seerne, og det tok ikke lang tid før serien ble lagt ned for godt.

Brosnan klarte å komme seg videre i livet. En rolle i NBC-miniserien Noble House, gav ham en Golden Globe-nominasjon. Etter hvert fikk han også noen filmroller, inkludert Deceivers, Fourth Protocol, Taffin og Mr. Johnston.

I 1991 ble Brosnan rammet av en tragedie da hans kone Cassandra Harris døde av kreft, og han viet tiden etter hennes død til å ta vare på deres felles barn. Tidlig på nittitallet medvirket Brosnan i filmer som The Lawmover Man og Mrs. Doubtfire, uten at han fikk noe filmgjennombrudd av den grunn. Men hans tid skulle komme. I 1994 ble Dalton lei av å vente på at den nye Bond-filmen skulle komme i produksjon, så han trakk seg fra rollen. Valget var da enkelt for Albert Broccoli, som ga tilbudet til Brosnan. For Brosnan var timingen perfekt. Hans karriere var nedadgående, dessuten fikk han nå sitt største ønske oppfylt.

GoldenEye ble lansert i november 1995 og ble historiens største Bond-suksess, med 351 millioner dollar i inntekter på verdensbasis. Brosnan fikk gode kritikker for sin tolkning, og fikk også æren for å ha gjeninnført humor og glimt i øyet hos Bond. Dessverre ble han i sine senere filmer ikke ytet rettferdighet i forhold til manusskript og regissører. Filmene ble etter hvert preget av mye action og lite reell handling, og fikk en veldig kommersiell ramme. Hans fire filmer var alle formidable kassasuksesser, men Brosnan var også en solid Bond, og blir ofte rangert som nr. to etter Sean Connery. Mens hans forgjengere ofte har blitt forbundet med ganske konkrete kvaliteter i tolkningene sine, var Brosnan en allrounder som hadde litt av alt. Han var sexy og sjarmerende, hadde glimt i øyet, god fysikk, og samtidig kunne han være nådeløs. I tillegg sørget han for å introdusere horder av nye fans for agent 007 og hans eksotiske verden.

Brosnans sorti som James Bond var svært smertefull. Han følte seg dolket i ryggen da det ble kjent at produsentene ville ha en yngre og mer vital James Bond. Meningen var at han skulle gjøre en femte og siste film, med dette fikk han aldri muligheten til. Han har også ved flere anledninger kritisert produsentene Barbara Broccoli og Michael G. Wilson for å føre Bond-filmene i gal retning, med alt for mye fokus på spesialeffekter og action. Et av hans største ønsker var å lage en ny og mer realistisk versjon av Casino Royale, men skjebnen ville det annerledes. Alt må ha sin ende, og dessuten ble heller ikke Brosnan yngre med årene.

I likhet med Sean Connery, har Brosnans filmkarriere både under og etter Bond-perioden vært relativt vellykket, og inkluderer blant annet The Thomas Crown Affair, After The Sunset, Laws Of Attraction og The Matador.

I den senere tid har han også begynt å spille agentroller igjen, blant annet i den gnistrende November Man (2014) og som skurk i Survivor (2015).

Privat er Brosnan gift med den amerikanske TV-journalisten Keely Shaye Smith, som han har to barn sammen med: Dylan Thomas Brosnan (13.01.1997) og Paris Beckett Brosnan (27.02.2001). De møttes i 1994.

Brosnan har en sønn sammen med sin første kone, Cassandra Harris, som heter Sean og ble født 13.09.1983. Han adopterte også hennes to foregående barn, Charlotte (f. 1971) og Christopher. Etter at deres far, Dermot Harris, døde i 1986 skiftet de etternavn til Brosnan. Charlotte døde 28.06.2013 av samme krefttype som sin mor.

Oppdateringer utført av John Berge.

Vidar Eliassen

FILMOGRAFI

GoldenEye (1995) James Bond

Tomorrow Never Dies (1997) James Bond

The World Is Not Enough (1999) James Bond

Die Another Day (2002) James Bond

BILDEGALLERI
Klikk på bildene for å forstørre