Biografi
Timothy Dalton, sønn av en fremgangsrik reklamesjef, er eldst av fem søsken.

Som 16-åring etter å ha sett sitt første skuespill, Macbeth, bestemte han seg for å bli skuespiller. Han gikk på dramaskole både i Manchester og Belper. I 1964 ble han innlemmet i Det Nasjonale Ungdomsteateret hvor han debuterte i Shakespeare-stykket Coriolanus ved Queens Teateret i London. Etter dette startet han ved teaterskolen Royal Academy of Arts, hvor han i ettertid har hevdet at han ikke lærte noe.

I 1966 debuterte Dalton i sin første hovedrolle, som Malcolm i teaterproduksjonen Little Malcolm and his Struggle against the Eunuchs, som førte til kontrakt med Birmingham Reportory Theatre. Spillefilmdebuten kom i den Oscar-nominerte The Lion in Winter i 1968, som Kong Phillip av Frankrike. Etter dette vekslet han mellom ulike teaterroller i Birmingham, før han medvirket i sin neste film, Cromwell.

Allerede i 1968 spurte Albert R. «Cubby» Broccoli om Dalton ville erstatte Sean Connery, men som 24-åring, betraktet waliseren seg selv som for ung. Det ble stadig mer veksling mellom scene, film og TV i årene som kom. Hans første store filmrolle fikk han i Wuthering Heights fra 1970. Som 24-åring bestemte Dalton seg for å avslå alle filmtilbud slik at han utelukkende kunne konsentrere seg om teateret, med en intensjon om å bli en bedre og mer moden skuespiller.

Midt på 70-tallet syntes Dalton det var på tide å returnere til filmlerretet. Betalingen for teaterskuespillere var for dårlig, og Dalton øynet muligheten til å bedre den økonomiske situasjonen sin ved å ta flere filmroller. Han spilte ledende roller i filmene Agatha og Sextette, og ble værende i USA en periode for å spille i ulike TV-serier. Han returnerte til London for å spille i Flash Gordon i 1980. Under innspillingen ble Dalton spurt om å prøvespille som James Bond, men var forhindret fra å møte. Dalton fortsatte å veksle mellom film og scene utover 80-tallet.

Da The Living Daylights (1987) skulle produseres, ville produsentene ha Dalton, men han var dessverre opptatt med innspillingen av filmen Brenda Starr i USA, og måtte takke nei. Det var da duket for Pierce Brosnan.

Men på grunn av all publisiteten Brosnan fikk etter han hadde signert kontrakten, bestemte CBS seg for å igjen blåse liv i TV-serien Remington Steele, Brosnans gamle serie som hadde blitt lagt ned på grunn av for lave seertall. Innspillingen ble dermed utsatt i to uker i påvente av å finne en ny Bond. I mellomtiden hadde Dalton blitt tilgjengelig, og kunne nå takke ja til rollen. Han fikk offisielt rollen den 7. august 1986. Dalton forberedte seg grundig til rollen, han så samtlige Bond-filmer og leste alle Flemings romaner for å bli grundig kjent med karakteren.

Produksjonen av The Living Daylights startet i september 1986, og en uke senere ble Dalton introdusert som den nye James Bond på en stor pressekonferanse i Wien. I motsetning til Roger Moore var Dalton opptatt av å fremstille James Bond som et menneske som kjempet mot sine indre demoner. Han mente publikum måtte tro på karakteren, selv om det var fantasi. Etter at Bond hadde gått mer og mer i retning av slapstick i Moores seneste filmer, var det felles enighet om at det var på tide å gå i en mer seriøs retning. Manuset ble derfor mest mulig tilpasset Daltons personlighet og lynne. Fysisk action og målrettet handling ble prioritert, mens humor fikk liten plass. Hans Bond-debut ble godt motatt blant kritikere og publikum. Det hersker en unison enighet om at Daltons tolkning av James Bond ligger nærmest Ian Flemings visjon. Problemet var bare at ingen av de foregående skuespillerne hadde vektlagt en så mørk og menneskelig tolkning, derfor var det uvant kost å se Daltons kalde og langt mindre vittige gestaltning. Publikum var blitt vant til Roger Moores lekenhet, og hadde derfor problemer med å akseptere et så annerledes Bond-univers som Dalton og hans filmer representerte.

Den skolerte skuespilleren har i enkelte intervjuer og dokumentarer uttalt hva han syntes om retningen Bond-filmene tok før han selv entret rollen i 1987. Senest i 50-årsdokumentaren, Everything or Nothing: The Untold Story of 007 (2012), uttrykker Dalton at filmene i Roger Moores periode ble mer og mer overfladiske. Han syntes at de etter hvert parodierte seg selv. Dalton ønsket at publikum skulle oppleve Bond som en ekte og troverdig karakter, og at dette skulle være filmer kun for voksne.

I motsetning til hva mange ser ut til å tro, fikk Dalton aldri sparken som Bond. Begynnelsen av 90-tallet innebar nemlig store utfordringer for Bond-produsentene. Da produsent Harry Saltzman solgte sin halvpart av rettighetene til å produsere Bond-filmene etter The Man With The Golden Gun (1974) til filmselskapet United Artists, betød det at James Bonds skjebne var knyttet til filmselskapets skjebne. I 1989 gikk selskapet og konkurs, og i flere av de påfølgende årene ble restene av selskapet solgt og videresolgt flere ganger, som førte til mange rettsaker omkring produksjonsrettigheter til blant annet Bond-filmene. På grunn av dette ble Dalton lei av å vente på at neste film skulle komme i gang, og i 1994 bestemte han seg for å hoppe av Bond-sirkuset. Han ville videre til nye prosjekter. GoldenEye (1995) ble opprinnelig skrevet med tanke på Dalton i hovedrollen, og manuset måtte derfor justeres når han forlot skuta.

Hans tid etter Bond har for det meste vært en veksling mellom ulike filmer og TV-serier.

Av minneverdige roller vil vi trekke frem hans karakter Neville Sinclair i The Rocketeer (1991), Simon Skinner i actionkomedien Hot Fuzz (2007) og han gjorde seg bemerket som Sir Malcolm Murray i tre sesonger av serien Penny Dreadful. (2014-2016)

På privatfronten var han sammen med skuespillerinnen Vanessa Redgrave fra 1971 til 1987. I 1995 ble han sammen med russiske Oksana Griegoreva, og har ett barn (født 1987) sammen med henne. De var sammen frem til 2003.

Joakim Rekaa

FILMOGRAFI

The Living Daylights (1987) James Bond

Licence To Kill (1989) James Bond