Biografi
Roger Moore ble født i et relativt fattig strøk av London, som sønn av en politikonstabel. Sammen med sin mor måtte Moore evakuere til Sussex rett før annen verdenskrig. Senere returnerte han til London, før han etter hvert endte opp i Buckinghamshire, der han startet på Dr. Challoners Grammar School.

Moore briljerte i fagene kunst og tegning. Etter endt eksamen fikk han jobb ved Publicity Picture Productions, et selskap som spesialiserte seg på tegnefilm. Lønnen var beskjedne tre dollar i uken, og arbeidet bestod i å tegne og å gå ærend. En katastrofal dag begikk han noen tabber som førte til at han fikk sparken. Han var nå uten arbeid, men ble tipset om en statistrolle i filmen Caesar and Cleopatra. Etter noen dager ble han kontaktet av filmens assisterende regissør som anbefalte ham å bli skuespiller. Moore begynte snart på Royal Academy of Dramatic Arts. Tiden på akademiet var svært tilfredstillende og han følte at han hadde funnet veien til selvrealisering. Rett etter krigens slutt i 1945 ble han kalt inn til militærtjeneste, hvor han tok offiserutdanning. Mot slutten av tjenesten giftet han seg med Doorn Van Steyn, en jente han hadde møtt på skuespillerskolen.

Det tok tid før Moore fikk suksess som teaterskuespiller. I mellomtiden fikk han en ukreditert rolle i filmen Trottie True (1949). Flere filmroller fulgte, men han ventet stadig på det store gjennombruddet og bestemte seg for å spe på inntekten gjennom modelloppdrag. Dette var en vellykket bigeskjeft for Moore, som en periode ble betraktet som en av Storbritannias vakreste menn. Det første gjennombruddet kom med teaterstykket The Little Hut.

Han fikk etter hvert flere roller i amerikanske teaterstykker. Men det store gjennombruddet kom i TV-serien The Saint, på norsk Helgenen, som gikk fra 1962-1969. Her fremstilte han den sjarmerende Simon Templar, en Robin Hood-lignende tyv som stjeler fra de rike og ondskapsfulle. Rollen som Templar gav Moore muligheten til å polere de ferdighetene som senere skulle bli hans varemerke som James Bond: Stil, eleganse, sjarme og humor. I 1971 fikk han hovedrollen i sin andre TV-serie, The Persuaders, på norsk Gullguttene, der han sammen med Tony Curtis spilte en playboy som løste vanskelige kriminalsaker. Serien hadde kort varighet og ble lagt ned allere i 1972, men han skulle snart få et tilbud han ikke kunne motstå ...

De to TV-seriene hadde gjort Moore til et internasjonalt navn, og det var derfor en erfaren skuespiller som fikk rollen som Bond i 1972. Moore hadde vært aktuell allerede ti år tidligere, men ble ansett for å være for mye «pretty boy» og dermed for lite maskulin til å bekle rollen. Dessuten var han opptatt med å spille inn TV-serien The Saint. Albert Broccoli og Harry Saltzman var ikke helt fornøyd med Moores fysiske fremtoning, og bad ham om å klippe håret og å slanke seg noen kilo.

Debutfilmen Live and Let Die fra 1973 ble ingen stor sukses, men spilte inn betydelig mer penger på verdensbasis enn Diamonds Are Forever. Selv om Moore tenderte mot å kopiere Connery i debuten, fant han etter hvert sin særegne stil.

Det er en allmenn oppfatning at Moore for alvor fant seg til rette i Bond-rollen med The Spy Who Loved Me i 1977, en film som ofte blir regnet som hans beste. Hans neste film, Moonraker, skulle ifølge Moore være hans siste Bondfilm, men betydelige pengebeløp fikk ham til å bli værende helt til A View To A Kill i 1985. Moore var 45 år da han debuterte som Bond og 57 da han avsluttet, og bar tydelig preg av alderen i de siste filmene.

Moores tilnærming til rollen skilte seg radikalt fra Connerys. Av mange vil han til evig tid få merkelappen «mannen som erstattet Sean Connery», selv om det blir en snever måte å se hans bidrag på. Mens Connery var tøff, hard og farlig, var Moore mye mer sofistikert og elegant. Hans største forse som Bond er sjarme og humor, samt evnen til å levere morsome punchlines i de mest hårreisende situasjoner.

Hans senere Bond-filmer tenderte litt for mye mot slapstick, noe som nok har skadet ettermælet hans en del. Filmene hans var massive suksesser med stor publikumsappell. Helt fram til GoldenEye i 1995 var Moonraker den mest innbringende av alle Bond-filmene.

Etter at Roger Moore trakk seg tilbake fra Bond-scenen i 1985, har ikke hans karriere vært preget av særlig høy kvalitet. Utallige B-filmer av slett kvalitet har nesten blitt et varemerke; Cannonball Run, Bullseye, Fire, Ice and Dynamite og The Quest, sistnevnte med Jean Claude Van Damme, er noen av dem. Størst lykke har han nok gjort innen veldedighet, og han overtok vervet som UNICEF-ambassadør etter sin gode venn Audrey Hepburn. De siste årene er det nettopp denne veldedigheten han har viet mest tid og oppmerksomhet. Privat er Roger Moore gift med danske Christina Tolstrup.

Roger Moore døde 25. mai 2017 etter en kort kamp mot kreften.

Vidar Eliassen

FILMOGRAFI

Live And Let Die (1973) James Bond

The Man With The Golden Gun (1974) James Bond

The Spy Who Loved Me (1977) James Bond

Moonraker (1979) James Bond

For Your Eyes Only (1981) James Bond

Octopussy (1983) James Bond

A View To A Kill (1985) James Bond

BØKER

ROGER MOORE AS JAMES BOND (1973) Rolle: Forfatter

Roger Moore's James Bond Diary (1973) Rolle: Forfatter

Roger Moore: His Films And Career (2002) James Bond