Handling:
Vivienne Michel starter med å fortelle om sin seksuelle oppvåkning, med skolegutten Derek, og så med hennes første sjef, Kurt. Vivienne er desillusjonert og deprimert over sine erfaringer med menn. Hun returnerer fra Europa til hjemlandet Canada, hvor hun kjøper en Vespa og drar på en "road trip" nedover østkysten på vei til Florida. Hun kommer ikke så langt før hun stanser ved Dreamy Pines Motor Court i staten New York, et motell som snart skal stenge for vinteren. Motellet eies av Mr Sanguinetti, og drives av herr og fru Phancey. Manageren tilbyr Vivienne en midlertidig jobb de siste dagene motellet er i drift, og hun blir igjen for å stenge motellet. Det er meningen at Mr Sanguinetti skal komme neste dag og betale ut lønningen hennes. Men den kvelden dukker Sluggsy og Horror (Sol Horrowitz) opp, to gærne ganstere som hevder de er forsikringsagenter som skal se over inventaret i motellet før det stenges for vinteren. I virkeligheten er de leid inn av eieren for å brenne ned motellet, slik at han kan få forsikringspengene.Når Vivienne skjønner at de har skumle planer, prøver hun å stikke av. Men hun blir tatt igjen, og blir mishandlet for fluktforsøket sitt. Så banker det plutselig på døren. Det er James Bond og han spør om en seng for natten. Vivienne får forklart seg for Bond, og gangsterene går med på å la han overnatte. Sluggsy og Horror forsøker å tenne på huset, Bond redder Vivienne og det oppstår skyting mellom Bond og gangsterne. Til slutt krasjer gangsterne bilen sin i en innsjø, og Vivienne og Bond legger seg for å sove. Men Sluggsy er fortsatt i live og forsøker å drepe Bond og Vivienne, i det han kryper inn gjennom soveromsvinduet. Men Bond oppdager dette og skyter ham. Om morgenen er agent 007 dratt avgårde, mens Vivienne blir overlatt til oppgaven med å forklare til politiet om hva som har skjedd.

Fakta:
Det eneste boken har til felles med filmen – er tittelen. Det er ikke en agenthistorie, og alt er fortalt fra kvinnen Vivienne Michel. I en fiktiv kreditering sto det på boken at den var skrevet av Ian Fleming og Viviene Mitchell (etternavnet var skrevet litt annerledes enn kvinnen i boken). Boken er dessverre aldri blitt utgitt i Norge. Både fans og anmeldere reagerte negativt på boken. En kritiker i Daily Telegraph skrev: "Oh Dear! Oh Dear! Oh Dear! And to think of the books Mr Fleming once wrote!", mens anmelderen i Glasgow Herald mente at Fleming hadde mistet evnen til å lage gode historier. I etterkant av reaksjonene, skrev Fleming til redaktøren sin hos forleggeren Jonathan Cape. Der forklarte han at intensjonen hans med å skrive en slik bok på en slik måte var å "advare" leserne mot det livet Bond levde, ettersom Flemning innså at bøkene hans også ble lest av unge lesere, når de var ment for voksne. – Jeg ville skrive en historie til skrekk og advarsel for de unge sinn, skrev Fleming i brevet. I romanen mente Fleming at han fjernet mye av heltedyrking av Bond og viste at han ikke var så mye bedre enn gangsterne i sin oppførsel. – Jeg har ikke brydd meg om å forklare hvorfor jeg skrev boken, før nå, fordi eksperimentet tydeligvis har mislykkes totalt, og jeg blir generelt kritisert for å gjøre nesten nøyaktig det eksakt motsatte av det jeg hadde som intensjon å gjøre, het det videre i brevet. Førsteopplaget i England var på 30.000 eksemplarer.

Smusscover: Ja
Omslag: Hardcover
Land: England
Utgiver: Jonathan Cape

JB

BILDEGALLERI
The Spy Who Loved Me Pan Books pocketutgave 1974 (9. opplag).	The Spy Who Loved Me Coronet pocketutgave 1989
Klikk på bildene for å forstørre

FORFATTER
	Ian Fleming