I forbindelse med jubileet skal undertegnende og noen andre heldige

Octopussy Dexter-Smythe, spilt av Maud Adams.

Bond-fans på eksklusivt besøk hos legendariske Pinewood Studios for å feire filmens jubileum, i regi av Bondstars.com.

Her blir det visning av filmen, god mat og drikke og ikke minst møte med skuespillere og stab fra filmen (bl.a. Steven Berkoff, Maud Adams, Peter Lamont, John Glen).

For de aller fleste Bond-fans er ikke Octopussy på noen som helst måte regnet som en av de beste Bond-filmene.

Men selv mener jeg den er undervurdert, noe Skfyall- og Bond 24-manusforfatter John Logan også har tatt til orde for.

Octopussy er ikke nødvendigvis blant mine topp 5 Bond-favoritter, men jeg synes den er langt bedre enn sitt rykte.

For andre gang var det John Glen som hadde regien på en Bond-film. I motsetning til Glens regidebut, For Your Eyes Only (1981), ble alvoret denne gangen tonet kraftig ned. Men selv om Octopussy er langt mer tøysete og byr på enda flere humoristiske påfunn enn den foregående Bond-filmen, er ikke Octopussy mindre fornøyelig av den grunn.

Jeg husker godt da jeg så filmen for første gang, på midten av 1990-tallet en gang. Den dag i dag kan jeg fortsatt huske begeistringen og den store opplevelsen det var å se den sjette Moore-filmen. Faktisk var Octopussy en av de aller første Bond-filmene jeg så.

I utgangspunktet har jeg egentlig hatt mer sans for de mer realistiske og «seriøse» Bond-filmene, slik som From Russia With Love, For

Kamal Khan (Louis Jourdan).

Your Eyes Only og The Living Daylights. Men det er likevel noe spesielt med Octopussy som gjør at den er så forførende og tiltrekkende.

Forklaringen tror jeg ligger i den eventyraktige, svært fantasifulle historien, som blant annet involverer James Bond som slenger seg fra tre til tre som Tarzan, elefanter, slanger, sirkus, rickshaw-sekvensen, klovner og så videre.

På samme måte som Live and Let Die (1973) var inspirert av datidens blaxploitation-filmer, har Octopussy-filmskaperne åpenbart latt seg inspirere av Raiders of the Lost Ark (1981) og tilsvarende eventyrfilmer.

Og selv om Octopussy er nokså tøyste og leken (som i seg selv er en kvalitet med filmen, slik jeg ser det), er det verdt å huske på at filmen faktisk ikke helt er blottet for alvorlige øyeblikk. For eksempel viser jo Moore en tøffere og mer brutal side da han dreper Grischska (den ene av tvillingene) med kniv, som hevn på drapet av 009.

Jeg synes Roger Moore er i storform i denne filmen – Octopussy er en perfekt skreddersydd Bond-film for Moore.

For meg er Octopussy en helt spesiell Bond-film, og jeg gleder meg enormt til å møte skuespillere og stab fra filmen i begynnelsen av juli. Fra dette jubileumsarrangementet vil vi selvsagt også rapportere.

Her er noen av de mange minneverdige øyeblikkene fra den 13. Bond-filmen:

LES MER OM FILMEN I VÅRT INDEKS HER.

Relaterte saker
Årets Bond-event tar for seg FYEO (15.05.2015)
«Veldig takknemlig for Bond-årene» (19.06.2014)
Live And Let Die er 40 år (17.12.2013)
Never Say Never Again fyller 30 år (16.10.2013)
Vi mimrer videre med Octopussy (09.06.2008)


Morten Steingrimsen / 19.06.2013