Fredag 29. mars 2024 kl. 13.58

Casino Royale (1967)
Norsk tittel: Casino Royale

Handling:
James Bond (David Niven) har pensjonert seg og får besøk av M og representanter fra CIA, KGB og den franske etterretning. De forteller Bond at en felles fiende dreper alle deres agenter. Bond blir kun overtalt til å etterforske saken når M blir drept i et attentat.

Bond drar til Castle McTarry i Skottland for å gi Ms tupé til hans enke, Lady Fiona. Bond vet ikke at fiendeorganisasjonen SMERSH har infiltrert slottet med vakre kvinner, under ledelse av en falsk Fiona, Agent Mimi (Deborah Kerr). Deres plan er å ødelegge Sir James sitt image. Men Mini forelsker seg i Bond og hun røper planen for ham. Mimi forteller at hun får sine instrukser fra fra en organisasjon i Berlin under dekknavnet International Mother’s Help.

Bond blir angrepet av en annen kvinnelig snikmorder underveis til London, og han unnslipper så vidt døden. Han beordrer Miss Moneypenny (Barbara Bouchet) å finne en man som kan motstå verdens vakreste kvinner – for å være et «anti-female spy-device», et spionredskap immun for kvinnelig sjarm og list. En agent Cooper (Terence Cooper) blir valgt til jobben, og Bond gir ordre om at Cooper og alle de andre gjenværende agentene blir gitt kodenavnet «James Bond, 007» for å forvirre fienden.

James Bond besøker spionen Vesper Lynd (Ursula Andress) og får henne til å trene Evelyn Tremble (Peter Sellers), en ekspert i kortspillet baccarat, opp til å bli en spion. Bond besøker deretter sin datter, Mata Bond (Joanna Pettet) i et utenlandsk tempel og overtaler henne til å infiltrere International Mother’s Help. Som infiltrør bevitner Mata Bond en auksjon med flere gjester, deriblant Le Chiffre, en SMERSH agent som selger kompromitterende bilder av ulikt militærpersonell i et forsøk på å skaffe penger for å tilbakebetale spillgjelden han har overfor SMERSH. Mata ødelegger bildene.

På det eksklusive Casino Royale i Frankrike utfordrer Evelyn Tremble Le Chiffre i et baccaratspill med en innsats på 50 millioner franske franc. Le Chiffre taper. Le Chiffre tar Tremble til fange og torturerer ham tilsynelatende til døde, kanskje ved hjelp av Vesper Lynd (som kan være dobbeltagent). Bankerott blir Le Chiffre selv drept av SMERSH-agenter.

I mellomtiden kidnapper en SMERSH ufo Mata Bond i Trafalgar Square i London, og Mimi forteller James Bond at hun er tatt til casinoet. Der oppdager James Bond en undergrunnsbase ledet av SMERSH-leder Doctor Noah (Woody Allen), som viser seg å være ingen ringere enn James Bonds nevø, Jimmy Bond. Jimmy planlegger å slippe et stoff i luften som vil gjøre alle kvinner vakre og ødelegge alle men over en viss høyde, og samtidig erstatte alle verdens ledere med robotkopier som han har laget.

En av James Bonds 007-agenter, Detainer (Dahlia Lavi), tvinger Jimmy til å svelge en pille som omgjør ham til en atombombe. Agenter fra hele verden er kommet til casinoet, Jimmy eksploderer, og både ham, casinoet og alle James Bond-ene eksploderer. Bond-ene kommer til himmelen og Jimmy til helvete.

Filmfakta:
Peter Sellers og Orson Welles hatet hverandre så intenst at når scenen hvor de ser på hverandre ansikt til ansikt skulle finne sted, så ble de filmet på separate dager. Hver av den hadde en stand-in når de skulle snakke med den andre.

Peter Sellers skapte problemer for innspillingen da han ofte forlot settet for flere dager ad gangen. På grunn av sin oppførsel ble han sparket og flere av hans scener ble ikke med av den grunn.

Casino Royale var Ian Flemings første roman, og var den eneste ved siden av Thunderball manuset/boken, som Eon Productions ikke fikk kjøpe. Som et resultat laget CBS TV i USA først en episode for deres TV-show «Climax!» i 1954, med Barry Nelson som CIA-agent Jimmy Bond.

Produsent Charles K. Feldman ville opprinnelig lage en seriøs Bond-film med Sean Connery i hovedrollen. Han foreslo også et samarbeid med Eon Productions. Da ikke det gikk og han ikke fikk en avtale med Connery (Feldman ville ikke betale Connery én million dollar), innså Feldman at den eneste måten en rivaliserende Bond-film kunne fungerer var ved å lage den som en parodi. Etterpå innrømmet Feldman overfor Connery at det ville vært rimeligere og lettere å ha betalt Connery prisen han forlangte.

I 1999 betalte Sony Pictures MGM fem millioner dollar i et forlik. MGM hadde saksøkt Sony over Sonys påstand om at de også (via sin kontrakt med Kevin McGlory) hadde rett til å lage James Bond-filmer, samt at de hadde en intensjon om å lage en remake av Casino Royale (1967). I forliket gikk også Sony med på å gi MGM alle rettigheter til Casino Royale og James Bond-figuren (dette betalte MGM visstnok 10 millioner dollar for). I en skjebnens iron har Sony Pictures (tidligere Columbia) nå kjøpt opp MGM. De er nå også deleier i Eon Productions Ltd. Dermed er Casino Royale nå for første gang blitt en spillefilm med seriøs tilnærming (2006).

Casino Royale (1967) ble en økonomisk suksess for studioet, selv om selve innspillingen var et rot og kostnadene store. I England var Casino Royale den tredje mest inntektsbringende filmen det året, etter The Jungle Book på andreplass og You Only Live Twice på førsteplass.

Filmen var i sin tid verdens dyreste, med et budsjett på 12 millioner dollar. Budsjettet var originalt på 6 millioner dollar.

Filmen skulle egentlig lanseres julen 1966, men måtte utsettes til april 1967 på grunn av alle problemene.

I filmen kan man se at Le Chiffre har en teppebanker hengende på stolen. Dette er en referanse til originalboken, hvor Le Chiffre torturerer Bond ved å slå testiklene hans med en teppebanker.

Val Guest fullførte mye av regijobben til de andre regissørene, og fikk tilbud om å bli benevnt den unike tittelen "Co-ordinating Director", men sa nei takk.

Selv om filmen er en komedie/parodi er det elementer fra Flemings bok. Konfrontasjonen med Le Chiffre i casinoet, planet om å diskreditere Le Chiffre foran SMERSH og indikasjonen om at Vesper Lynd er en dobbeltagent, er alle elementer fra boken.

Det er vanskelig å fastslå hvor mange som egentlig bidro til manuset, som først ble ført i pennen av Ben Hecht. Blant «de skyldige» finner vi Billy Wilder, Joseph Heller, Terry Southern, Wolf Mankowitz, John Law, Michael Sayers, John Huston, Val Guest, Peter Sellers, Woody Allen, med flere!

John Huston er kreditert som regissør, men i realiteten var også disse regissører: Val Guest, Kenneth Hughes, Joseph McGrath og Robert Parrish. De seks regissørene hadde liten eller ingen kontakt med hverandre i utformingen av sine respektive deler av filmen.

Innspillingen startet 11. januar 1966 på Shepperton Studios. På ekstrem overtid ble den avsluttet tidlig i november 1966.

Burt Bacharach laget soundtracket og den vakre Casino Royale Theme fremført av Herb Alpert. Hitsingelen ble The Look Of Love, fremført av Dusty Springfield. Den ble nominert til Oscar for beste sang.

Peter Sellers og Ursula Andress spilte også mot hverandre i What's New Pussycat? i 1965. Her spiller Sellers en sex-fiksert psykiater som blir avslørt sammen med Andress av kona. Sellers sier rett og slett til at kona at Andress er "personal friend of James Bond".

David Niven skal visstnok ha vært den eneste av de involverte skuespillerne som leste hele manuset før innspillingen.

Peter Sellers kunne være en pest og plage, og han skal ha truet Jacqueline Bisset med en pistol under innspillingen.

Peter Lorre (se TV-utgaven av Casino Royale fra 1954) er ett av navnene som blir ramset opp som eksempel på dyktige elever som har gåt på spionskolen i Berlin.

Ursula Andress er ikke den eneste skuespilleren fra James Bond-serien som er med i Casino Royale (1967). Vladek Sheybal (sjakkmesteren fra SPECTRE i From Russia With Love) leder auksjonen på spionskolen i Berlin.

Pink Panther-fans vil også dra kjensel på Cato (Burt Kwouk) fra Pink Panther-filmene. Han spiller kinesisk general under auksjonen av Le Chiffres "kunstkolleksjon". Kwouck er også med i den offisielle filmserien; som Dr. Ling i Goldfinger (1965).

Milton Reid, som i filmversjonen var en av Mata Bonds tempelvakter, dukket senere opp som Strombergs håndlanger Sandor i The Spy Who Loved Me i 1977.

En av Woody Allens FANG-vakter var Caroline Munro, som senere spilte Naomi i The Spy Who Loved Me. (Se eget intervju med henne i intervju-seksjonen her på jamesbond.no!)

Filmens femme fatale er Ursula Andress, og hun gjorde jo en av filmhistoriens mest sexy entreer (med egen-designet bikini) i Dr. No.

Musikken, som er skrevet av Burt Bacharach, er verd å få med seg sammen med Dusty Springfields «The Look of Love». Bacharach har forøvrig vært med i de første Austin Powers-filmene, som skylder Casino Royale mye når det gjelder å parodiere spion-sjangeren.

Ingen norske skuespillere var med i Casino Royale, men den norske skuespilleren, danseren og manusforfatteren Tutte Lemkow står oppført som koreograf på listen over medvirkende.

M (John Huston) heter McTarry i filmen.

Sir James Bond (David Niven) stammer mye i filmen. Han er det rake motstykket til James Bond i den offisielle filmserien. Han lever i sølibat, og liker ikke oppmerksomheten fra kvinnene. Bond-pikene dog er det mange av, mange flere enn i noen annen Bond-film! Og de er like lystne på Bond som Bond-piker skal være.

Sitater:
James Bond: What are you going to do to me? Le Chiffre: Physically, nothing, Mr. Bond. James Bond: Ah, so you're going to nothing me to death.

Piper: Are you Richard Burton? Evelyn Tremble: No, I'm Peter O'Toole! Piper: Then you're the greatest man that ever BREATHED.

Mata Bond: I bet Mummy would've taken me in! Sir James: Mummy took everyone in.

James Bond: From now on, all remaining agents and trainees will be know as James Bond, 007k, including girls. Cooper: Won’t that be rather confusing sir? James Bond: Exactly. The enemy won’t know which way to turn. You are now James Bond.

Agent Mimi/Lady Fiona McTarry: Farewell … Jamie. James Bond: My dear. Agent Mimi/Lady Fiona McTarry: Oh, again … Say it again. James Bond. My jo James. James Bond. My jo. James Bond: My dear Agent Mimi/Lady Fiona McTarry: One more request … The last. Think of me as the second woman in my life. The one after Mata Hari. Kiss me, James. Kiss me good-bye.

Jimmy Bond: You can't shoot me! I have a very low threshold of death. My doctor says I can't have bullets enter my body at any time. What if I said I was pregnant?

Sir James: I remember your chap Lenin very well. First class organizer. Second class mind.

Sir James: It's depressing that the words "secret agent" have become synonymous with "sex maniac."

Tabber:
Den førerløse, fjernstyrte melkebilen har plutselig en fører likevel (som om vi ikke visste det, hehe), men han kan i alle fall sees 35:27 på den amerikanske sone 1 DVD-utgaven.

Rakett-fuglene med bomber – som SMERSH-damene forsøker å drepe Sir James Bond (David Niven) holdes oppe i luften med tråder som vises kjempetydelig.

Når M og reisefølget setter seg inn i bilen i starten av filmen, etter å ha blitt stanset av sauene i veien, ser man filmmannskapet reflektert tydelig i vinduet.

Ms kone, Agent Mimi/Lady Fiona McTarry (Deborah Kerr) blåser i et horn, men lydene er fra en trompet.

Under biljakten mister melkebilen halvparten av lasten sin i en skarp sving. Senere når bilen passerer kamera, er hele lasteplanet fullt igjen.

Innspillingssteder:
Paris
Berlin (Øst og Vest), Tyskland
Latin-Amerika
India
England
Skottland

Premieredatoer:
Norge: 13.05.1968
USA: 19.04.1967
England: 13.04.1967

Spilletid: 2t 6min
Budsjett: 12.000.000 USD
Inntjening på kino i USA: 22.660.450 USD
Inntjening på kino på verdensbasis: 41.660.450 USD
Aldersgrense i England: PG
Aldersgrense i Norge: 15 år
Produksjonsselskap: Columbia Pictures Corporation
Norsk videogramdistributør: Universal Pictures Norway AS
Distributør: Columbia Pictures
Originalt bildeformat: 2.35:1
Originalt lydformat: Mono

JB