Klaus Adam, kjent under navnet Ken Adam, var en fargerik tysk produksjonsdesigner som var med på Bond-filmene fra starten med Dr. No, og tilførte serien et spennende design som har preget 007-filmene helt frem til i dag. Som 13 åring, i 1934, flyttet Adam til England, og der ble han værende. Han utdannet seg til arkitekt ved London University og Bartlett School of Architecture, og tjente sin plikt i luftforsvaret som jagerpilot under andre verdenskrig. Da angrep han altså sitt hjemland. I 1947 entret han filmindustrien i Storbritannia ...

Engelskmannen Michael Apted startet karrieren i TV-bransjen, og rettet seg mer mot spillefilmer på begynnelsen av 80-tallet. Gjennombruddsfilmen ble Coal Miner’s Daughter (1980), med Sissy Spacek i hovedrollen som sangerinnen Loretta Lynn. Øvrige høydepunkter, både kommersielt og kunstnerisk, var filmer som Gorillas In The Mist: The Story of Dian Fossey (1988), Class Action (1991) og Extreme Measures (1996). Michael Apted fikk sjansen til å regissere den tredje Bond-filmen med Pierce Brosnan mye fordi produsentene ønsket en regissør som ville ...

Vic Armstrong er best kjent for å ha vært stuntmannen til Harrison Ford på de tre Indiana Jones-filmene. Han er ikke bare en av de mest kjente stunt-mennene i Hollywood, men han har også regissert Dolph Lundgren-filmen Joshua Tree (1993), samt vært medregissør på Jean Claude Van Damme-filmen Double Impact (1991) sammen med Sheldon Lettich. Han har dessutten en episode av TV-serien The Young Indiana Jones Chronicles på samvittigheten. Hans rolle som second unit director eller assisterende regissør byr derimot på en lengre liste.

Stuart Baird er en meget erfaren og dyktig engelsk klipper (editor), som også har regissert tre solide filmer på egen hånd; Star Trek: Nemesis (2002), U.S. Marshals (1998) og Executive Decision (1996). Engelskmannen kom inn i Bond-varmen i 2006 som klipper på Daniel Craigs første 007-eventyr, Casino Royale. Så skulle det gå seks år før han kom tilbake til den samme jobben på Skyfall (2012). Baird har tidligere klippet regissør Martin Campbells The Legend of Zorro (2005).

Maurice Binder er berømt for å ha skapt tittelsekvensen i Bond-filmene. Binder, til tross for at han ble født i New York, bodde mesteparten av livet sitt i England. Som student på Stuyvesant High School, var ambisjonene hans å bli arkitekt. Vilter som han var, sendte moren han til tegneklasser i håp om at han skulle få ro over seg. Etterhvert gjorde unge Binder framskritt. Noen år senere begynte Binder på Sjø Navigeringsskolen, og da han var ferdig, begynte han i marinen som løytnant. Mens han fortsatt var i marinen, begynte Binder med free l...

Willy Bogner er en kjent filmskaper og tidligere olympisk utøver i alpint, som med sine unike ferdigheter har forsynt James Bondserien med fantastiske actionsekvenser. Bogner markerte seg først i On Her Majesty Secret Service. Utstyrt med et Arriflex kamera og en adapert Hasselblad viewfinder, holdt Bogner kamera mens han kjørte baklengs i høy hastighet. Noen ganger filmet han baklengs med kamera mellom bena. Skiene han brukte hadde tupp i begge ender for å gjøre bevegeligheten enklere.Bogner ble hentet til Bond-teamet fordi Broccoli hadde sett en av hans tidlige filmer, Fascination With Skiing (1965).

Navnet Broccoli er for en hel verden forbundet med to ting – grønnsaken og James Bond. Mer enn noen annen er det nemlig Albert Romolo Broccoli, eller Cubby blant venner, som har æren for at James Bond som filmserie ble en vedvarende suksess. Cubby var på ingen måter alene om innsatsen, men han var «stayeren» og «fighteren» som holdt Bond-flagget høyt, selv når det så som mørkest ut. Broccoli er sønn av Giovanni Broccoli, som emigrerte til USA sammen med broren sin ved inngangen til 1900-tallet.

Barbara Dana Broccoli er en av filmbransjens mektigste kvinnelige produsenter, men samtidig en av de mest mediesky. Hun liker i motsetning til sin halvbror og medprodusent Michael G. Wilson ikke å bli avbildet og hun stiller sjelden opp på intervjuer. Et unntak fra regelen var i 2006, hvor hun titt og ofte snakket med journalister. Dette først og fremst for å forsvare valget av Daniel Craig i rollen som James Bond. Også i forbindelse med Quantum of Solace har Broccoli trådt litt mer frem.

Robert Brownjohn var like berømt for sin flamboyante livsstil som for kvaliteten på sitt design. Han er titteldesigner på From Russia With Love (1963) og Goldfinger (1964), og satte således sitt sterke preg på filmserien og hvordan en tittelsekvens skulle se ut. I motsetning til Maurice Binder, jobbet han ikke primært i filmindustrien. Han var en innflytelsesrik karakter innenfor grafisk design i både 50-tallets New York og 60-tallets London, før han uventet døde av slag i 1970, noen få dager før sin 45 års dag.

Syd Cain regnes som en multikunstner, og var allerede ombord på Bond-teamet med «Dr. No», der han jobbet som scenograf. I neste Bond-film, «From Russia with Love» (63), jobbet han som produksjonsdesigner og markerte seg med ett mer realistisk og jordnært design. Det skulle gå seks år før han deltok på sin neste Bond film, «On Her Majesty Secret Service», også som produksjonsdesigner. Den største utfordringen for Cain var å transformere Schiltorn til Blofelds base, Piz Gloria, noe han klarte med glans.

Allan Cameron studerte ved Royal College of Art i London og designet TV-produksjoner i 10 år før han ble freelance-designer innenfor film og reklamefilm. Som TV-designer vant en britisk oscar for design. (Edward og Mrs Simpson). Cameron har kun produksjonsdesignet en Bondfilm, og det er Tomorrow Never Dies (97) Han erstattet Peter Lamont som var opptatt med en annen grandios film, Titanic. Andre prominente filmer han har vært produksjonsdesigner for, er Protocol (84), Highlander (86) Willow (88), Far and Away (92), Jungelboken (94), Starship Troopers (97), Mumien (99) og Shanghai Knights (03) .

Martin Campbell gikk fra å være et ukjent navn i Hollywood til plutselig å slå an med sin første storfilm, No Escape (1994). Før dette jobbet han for det meste på TV-produksjoner i London og deretter i amerikanske TV-serier. No Escape (1994) fanget Bond-produsentens interesse og kort tid etter var Campbell hyret for å få Bond-franchisen på beina igjen etter et seks år langt opphold fra forrige film. De fleste, Bond-fans eller ikke, er enige om at Campbell har mye av æren (ved siden av Brosnan og et inspirert manus) for at GoldenEye ble en så god film som den ble.

Roald Dahl var sønnen til to nordmenn, født i Storbritannia, oppkalt etter polfareren Roald Amundsen. Hans første barnebok var The Gremlins om små vesener som var vanlig folklore blant pilotene i Royal Air Force hvor han tjenestegjorde under andre verdenskrig. Historien ble kjøpt av Disney men ble aldri filmet. Det er ikke den samme historien som ble regissert av Joe Dante i 1984. Roald Dahl er absolutt en av de aller største og mest kjente barnebokforfatterne med verk som Charlie og sjokoladefabrikken, Matilda, SVK, Danny og fasanjakten og Heksene på samvittigheten.

Engelske Deakins er kinematograf/filmfotograf. Han er kanskje mest kjent for sitt arbeid på filmene til Sam Mendes og Coen-brødrene. Han er sønn av skuespillerinnen Josephine (née Messum), og William Albert Deakins, som var håndverker. I ungdomsårene var Deakins opptatt av å male, men da han begynte å studere ved Bath School of Art and Design (i byen Bath) hvor han studerte grafisk design, oppdaget han at han elsket å fotografere. Han ble omtalt som en talentfull fotograf, og dette førte til at han ble ansatt til å lage en fotografisk dokumentar om hjembyen hans, Torquay.

Ian Lancaster Fleming ble født i Mayfair i London. Foreldrene hans var Valentine Fleming, medlem av det britiske parlamentet, og hans kone, Evelyn St. Croix Fleming. I tillegg til Ian hadde dem barna Michael, som senere ble en berømt reise-skribent, og Peter. Sin utdannelse fikk han ved Eton College og Sandhurst military academy. Etter at han ble utvist fra Sandhurst, ble han sendt ut av landet for å studere språk. Først til Kitzbuhel i Østerriket, ved en liten privatskole. Der skulle han forbedre sin tysk, i tillegg til å forberede seg til eksamener ved Universitetet i Munchen.

Fakta fra IMDB.com: (norsk versjon kommer) Born to Dr. Wolf Forster, a German doctor, and his wife Ulli Forster. He was born in Germany, but grew up in Davos Switzerland. Attended New York University's film school from 1990 to 1993. After his studies in New York, he moved to Los Angeles. Is the youngest of three brothers. His oldest brother Wolfgang committed suicide in 1998. His brother Peter is a lawyer. Moved to Davos, Switzerland with his German parents, when he was a small child.

Kanadieren Dennis Gassner tok i 2008 over arven som produksjonsdesigner etter Peter Lamont, som hadde jobbet på intet mindre enn 18 Bond-filmer. Lamonts siste film var Casino Royale (2006). Gassner har med andre ord noen virkelig store sko han skal prøve å fylle. Men han har tydeligvis et godt grep om jobben. Bond-produsentene er i hvert fall såpass fornøyd med jobben hans på Quantum of Solace (2008) og Skyfall (2012) at han igjen får sjansen på Spectre (2015). Mannen som studerte ved universitet i Oregon har flere solide filmtitler å fronte med, i tillegg til Bond.

Lewis Gilbert er en av Storbritannias kommersielt mest suksessrike regissører, og var en av landets eldste aktive regissører. Han laget dokumentarfilm i det amerikanske flyvåpenet under annen verdenskrig, en tid han har portrettert blant annet i filmer som Sink the Bismarck! (1960) og The 7th Dawn (1964). Selve spillefilmdebuten var med The Little Ballerina (1947). Gilbert sto også bak komedien Alfie (1966) som var gjennombruddet til skuespilleren Michael Caine.

Akkurat som Peter Hunt kom John Glen inn i «Bond-familien» som klipper, og de møtes faktisk under innspillingen av On Her Majesty's Secret Service. Glen fikk jobben som Peter Hunt hadde hatt, nemlig klipper og second unit-director. Intet lite ansvar! Han var også second unit-director på The Spy Who Loved Me (skihoppet, blant annet) og Moonraker (fallskjermscenene, med flere). Med For Your Eyes Only fikk Glen sjansen til å regissere – og han holdt det faktisk gående gjennom hele 80-tallet. Ingen andre har regissert så mange Bond-filmer som...

Val Guest er å regne som hovedregissør av Casino Royale (1967), og gjorde brorparten av opptakene og sørget for å sy filmen sammen. Det var et virvar av en film, også på regissør-siden, med fem regissører. De andre krediterte er John Huston, Kenneth Hughes, Joseph McGrath og Robert Parrish. De fem regissørene hadde liten eller ingen kontakt med hverandre i utformingen av sine respektive deler av filmen. Val Guest, hvis egentlige navn er Valmond Maurice Grossmann, hadde en meget variert karriere.

Kanadiske Paul Haggis ble hentet inn for å "piffe" opp manuset til Casino Royale (2006). Han er den første i historien som har skrevet manus til to filmer som begge, rett etter hverandre, vant Oscar for beste film, nemlig Crash og Million Dollar Baby. Førstnevnte regisserte og produserte han også, og ble nominert i seks kategorier: Paul tok med seg hjem prisen "Best Picture" og "Best Original Screenplay". Crash hadde et budsjett på 6.5 millioner USD, med andre ord en independentfilm, og tjente inn over 55 millioner USD i USA alene.

Guy Hamilton var den andre regissøren som fikk prøve seg med Ian Flemings James Bond-materiale. Etter at Terence Young hadde laget de to første filmene, Dr. No (1962) og From Russia With Love (1963), ble Hamilton ansatt til å regissere Goldfinger i 1964. Han ble født i 1922 i Frankrike, hvor hans britiske foreldre bodde, og flyttet til England først i 1940. Han jobbet tidlig som assisterende regissør blant annet på Carol Reeds filmer The Fallen Idol (1948), The Third Man (1949) og Outcast of the Islands (1952).

Ken Hughes var en av de få filmskaperne, av de som lagde Casino Royale (1967), som i etterkant av denne filmen også samarbeidet med Albert R. Broccoli. Med noen få unntak ble alle som var involvert i denne parodifilmen "bannlyst" av Eon Productions i forbindelse med den offisielle filmserien. .

Peter Hunt hadde vært filmklipper siden tidlig på 1940-tallet og fikk raskt et godt rykte.Peter Hunt regisserte kun én Bond-film, men det var ikke hvilken som helst. On Her Majesty’s Secret Service er den lengste av dem alle (2 timer og 15 minutter), og basert på en av Ian Flemings beste bøker. Hunt ble med i ”Bond-familien” som klipper på de tre første filmene. Etter mange tøffe klippejobber på rad, ville Hunt avansere. Hunt ble assisterende regissør på Thunderball (1965) og You Only Live Twice (1967).

Veteranregissør Irvin Kershner er den eneste som har laget en seriøs James Bond-film utenfor EONs offisielle filmserie, nemlig Never Say Never Again (1983) med Sean Connery i hovedrollen. Han studerte ved University of Southern California og startet filmkarrieren som dokumentarskaper i 50-årene. Hans første spillefilm-mulighet var det produsent Roger Corman som ga ham med filmen Stakeout on Dope Street (1958). Det store gjennombruddet kom med Star Wars Episode V: The Empire Strikes Back. Kershner hadde vært en av George Lucas lærere på college.

Daniel Kleinman overtok den ærefulle jobben som titteldesigner på James Bond-filmene etter Maurice Binders død. Kleinman har hatt ansvaret for alle filmene siden GoldenEye (1995). Daniel Kleinman gikk på Hornsey Art School på 70-tallet. I 1983 fikk han gjennombruddet som musikkregissør med Heaven 17s musikkvideo til sangen Wheels Of Industry. Daniel gikk hen og laget over 100 musikkvideoer på 80-tallet, for band som ZZ Top, Fleetwod Mac, Prince og Madonna, mange med spesialeffekter som var banebrytende i sin tid.

Peter Lamont er en av Bond-filmenes største veteraner og har med Casino Royale (2006) vært med på i alt 18 av filmene. Peter Lamont jobbet som postbud ved Pinewood Studios da han var ung, og returnerte etter militærtjenesten som junior-tegner, og skulle etterhvert avansere oppover i gradene. Scenograf Peter Murton, som selv hadde ansvaret for scenografien på "The man with the Golden Gun", introduserte ham for James Bond serien, der han i 1963 startet å arbeide med sin første Bondfilm, "Goldfinger", som skissetegner.

Logans foreldre emigrerte til USA fra Nord-Irland og Canada. John er den yngste av tre søsken, og har en eldre bror og en søster. Han vokste opp i California og New Jersey, før han flyttet til Chicago for å studere ved Northwestern University. Amerikaneren var en vellykket skuespillforfatter i Chicago i flere år, før han begynte å skrive filmmanus. Den delen av karrieren kom i gang i 1996 TV-filmen Tornado!, mens hans første store suksess innen filmmanus kom tre år senere med Any Given Sunday med blant annet Al Pacino og Cameron Diaz i hovedrollene.

Den amerikanske filmprodusenten og manusforfatteren Richard Maibaum var best kjent for sine adapsjoner av Ian Flemings romaner om James Bond. Han sto bak manusadapsjonene til nærmest alle filmene, med unntak fra to, fra Dr No (1961) til Licence to Kill (1989) som ble laget like før han døde. Han hadde bakgrunn i drama og etablerte seg raskt som en god forfatter og skuespiller innenfor teatermiljøet på Broadway. Han startet filmmanuskarrieren i 1937 før han fikk sitt nødvendige opphold under andre verdenskrig hvor han var stasjonert i hærens Combat Film Division.

Bortsett fra Richard Maibaum er amerikaneren Tom Mankiewicz den andre store James Bond-forfatteren. Hans best kjente prestasjon er manuset til Diamonds Are Forever, Live and Let Die og The Man with the Golden Gun. Det er riktignok kun på filmen Live and Let Die at han fikk kredit for å ha skrevet manuset alene, ved de to andre filmene måtte han dele æren med Maibaum. Han deltok også i manusarbeidet på filmene The Spy Who Loved Me og Moonraker, dog uten å få navnet sitt oppført.

Kevin O'Donovan McClory er en irsk filmskaper, som ene og alene huskes for det mange Bond-fans forbinder med «rotet rundt Thunderball». Det består i første omgang av rettsaken mot Ian Fleming (som angivelig ga Fleming store psykiske påkjenninger), og senere McClorys mange forsøk på (og ene suksess med) å lage flere Bond-filmer ut av sine rettigheter til Thunderball-historien. McClory startet filmkarrieren som tekniker på Shepperton Studios, hvor han jobbet som assistent for John Huston på berømte filmer som The African Queen (1951) og Moulin Rouge (1952).

Callum McDougall har arbeidet med i alt seks James Bond-filmer, medregnet Casino Royale (2006). Han startet allerede i 1987 som assistant director på The Living Daylights og siden på Licence To Kill (1989). Callum McDougall begynte i filmbransjen i 1978 og har vært med som assisterende regissør på filmer som Air America, The Witchhes og The Muppet Christmas Carol, samt samarbeidet med George Lucas på Radioland Murders (1994) og The Young Indiana Jones Chronicles TV-serien. McDougall var også Executive producer for Harry Potter and the Prisoner of Azkaban (2004).

Samuel Alexander Mendes, eller Sam Mendes blant venner og kolleger, er både teater- og filmregissør. Han debuterte som filmregissør med American Beauty (1999), som gjorde at han fikk både Academy Award (Oscar) og Golden Globe for beste regissør. Mendes fulgte opp med Road to Perdition (2002), Jarhead (2005), Revolutionary Road (2008), Away We Go (2009) og deretter Skyfall (2012). Allerede i 20-årene arbeidet Mendes innenfor teaterscenen, og ble kjent for sine gjenskapninger av klassikere som Cabar...

Sør-afrikanske Ted Moore flyttet til England som 16-åring. Han tjenestegjorde i British Royal Air Force under andre verdenskrig Moore var den første sør-afrikaner som vant en Oscar-pris. Den fikk han for Best cinematography for filmen A Man for All Seasons (1966). Ted Moore spilte en meget viktig rolle for James Bond-serien. Som filmfotograf (Director of photograhpy) jobbet han tett sammen med regissør Terence Young for å etablere filmstilen til serien. Moore var filmfotograf på Dr. No (1962), From Russia With Love (1963), Goldfinger (1964), ...

Peter Murton jobbet som scenograf både på «Goldfinger» og «Thunderball». Sin eneste jobb som produksjonsdesigner hadde han med «The Man with the Golden Gun». Murton har en lang karriere bak seg som scenograf og produksjonsdesigner, og har bidratt med sine kunnskaper på mange filmer. Deriblant «Dr. Strangelove» (64) sammen med Ken Adam, «Night Watch» (73) og «Stargate» (94), som scenograf, og «Dracula» (79), «Superman» 2 og 3 (80,83), «Spies Like Us» (85), og «King Kong Lives» (86), som produksjonsdesigner.

Neal Purvis er en britisk manusforfatter som sammen med Robert Wade har arbeidet på Bond-filmene The World Is Not Enough (1999), Die Another Day (2002), Casino Royale (2006) og Quantum of Solace (2008). Duoen arbeider også med Bond 22. De laget også manuset til Bond-parodien Johnny English (2003). Neal Purvis og Robert Wade hadde sin første suksess sammen i 1991 da de laget manuset til filmen Let Him Have It, som var basert på den sanne historien om drapet på en politimann.

Harry Saltzman er opprinnelig fra Canada, men familien hans flyttet til New York da han var to år gammel. Som barn var han mer opptatt av de omreisende teatrene, enn å gå på skolen, blir det sagt. En av hans første jobber ble å skrive om teatrene i et lokal underholdnings-nyhetsskriv. Med årene klarte Saltzman å starte opp egen teatervirksomhet på østkysten av USA, og bodde også i en periode i Frankrike hvor han blant annet var manager for et omreisende sirkus. Under andre verdenskrig var han først flyver i Royal Canadian Air Force.

Filmklipper Lee Smiths fødselsdag har vi per juni 2015 ikke lyktes med å finne på verdensveven. Fødselsåret er dog flere kilder samstemte om. Datoen settes derfor til 01.01. Australieren er virkelig ingen hvem som helst i filmverdenen, og har absolutt en CV å skilte med før sin inntreden i Bond-sirkuset. På merittlista står blant annet den nye Batman-trilogien regissert av Christopher Nolan. Den nevnte mesterregissøren og klipper Smith har også samarbeidet på filmsuksessene The Prestige (2006), Inception (2010) og Interstellar (2014).

Kanadieren Roger Spottiswoode fikk oppgaven med å matche GoldenEye, men hadde vanskelige arbeidsforhold under Tomorrow Never Dies. Vanligvis er en films tittel klar før innspillingen, i dette tilfellet ble den ikke klar før filmen nesten var lanseringsklar. Men dette var ikke hovedproblemet. Blant annet var ikke manuset ferdig da filminnspillingen startet, og tidsrammene for produksjonen var veldig knappe. Resultatet ble en film som hadde begrenset antall innspillingssteder, og som f.

Lee Tamahori, som er halvt vestlig og halvt maori, startet karrieren som fotograf i 70-årenes New Zealand. Ved siden av Martin Campbell er han den andre new zealanderen som har regissert James Bond. Utover 80-årene ble han involvert i landets filmindustri, og hans første spillefilm, Once We Were Warriors (1994), ble en festivalvinner verden over og gjorde at Lee dukket opp på Hollywoods radar for nye regitalenter. Sjansen bydde seg raskt, og hans debut i Tinseltown ble krim-noir pastisjen Mulholland Falls (1996) og deretter ødemarksdramaet The Edge (1997) med Anthony Hopkins og Alec Baldwin.

Nederlandsk-svenske Hoyte Van Hoytema er ny i Bond-sammenheng. Han tar over jobben som filmfotograf på Spectre (2015), etter Roger Deakins´ innsats på Skyfall (2012). Van Hoytema ble født i Sveits hvor hans nederlandske far jobbet som arkitekt. Han søkte to ganger om studieplass på den nederlandske filmskolen, men kom ikke inn. Fra hjemlandet dro han til Ùódê i Polen, hvor han begynte å studere filmfotografi ved den polske filmskolen. Etter tre år på polsk filmskole hoppet han av studiene, og jobbet med forskjellige filmoppdrag i Nederland og Polen.

Robert Wade er en manusforfatter som sammen med Neal Purvis har arbeidet på Bond-filmene The World Is Not Enough (1999), Die Another Day (2002), Casino Royale (2006) og Quantum of Solace (2008). Duoen arbeider også med Bond 22. De laget også manuset til Bond-parodien Johnny English (2003), samt The Mission Song og den kommende The Brazilian Job. Neal Purvis og Robert Wade hadde sin første suksess sammen i 1991 da de laget manuset til filmen Let Him Have It, som var basert på den sanne historien om drapet på en politimann.

Anthony Waye har jobbet sammen med EON Productions i mer enn 25 år. Casino Royale (2006) er den tiende Bond-filmen han jobber med, denne gang som Executive Producer, som er samme jobb han hadde på Die Another Day (2002). Wayes første Bond-bidrag var i For Your Eyes Only (1981), da han var first assistant director. Den samme jobben hadde han på Octopussy (1983). Anthony Waye er en veteran innen britisk filmproduksjon. Han startet allerede i 1960 med Sink the Bismarck! (1960), som assisterende regissør.

Michael G. Wilson er en viktig mann bak kullissene for James Bond-serien, men han har også en aldri så liten skuespiller i magen. Han har faktisk «cameo»-roller i hele 15 av de 23 filmene i serien. Mange av «rollene» er ukrediterte, og noen av de er kun med stemme – dette er i filmene A View To A Kill (stemmen over høytaleren i San Francisco City Hall) og Licence To Kill (DEA agents stemme). Michael G. Wilson er stesønnen til Albert R. Broccoli, som i 1959 giftet seg med Dana Wilson.

Alexander Witt er Second Unit director på Casino Royale (2006). Han er en meget erfaren co-regissør og filmfotograf med mange toppfilmer bak seg i Hollywood, deriblant også flere innenfor samme sjanger som Bond-filmene og tilhørende sjangre. Vi nevner disse filmene som han har gjort co-regi på; Speed, Gladiator, xXx, Daredevil, The Italian Job, Hollywood Homicide, Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl, Hidalgo, Æon Flux. Han har fotografert filmer som Black Rain og Black Hawk Down (begge for Ridley Scott) og The Bourne Identity.

Den britiske manusforfatteren Christopher Wood er sammen med Richard Maibaum oppført som manusforfatter til filmen The Spy Who Loved Me (1977). På Moonraker (1979) er han derimot alene om æren for manuset. Tom Mankiewicz bidro også på begge manusene. Wood er også den eneste manusforfatteren som har fått muligheten til å skrive egne Bond-romaner, her basert på disse to filmene. Hans roman James Bond, The Spy Who Loved Me har ingenting felles med historien til Ian Fleming bortsett fra selve tittelen.

Etter å ha skrevet manus til fire filmer, debuterte Terence Young som regissør med Men of Arnhem (1946), en slags blanding mellom dokumentar og fiksjon med utgangspunkt i virkelige hendelser. Terence Young var selv fallskjermjeger under annen verdenskrig og deltok blant annet i slaget ved Arnhem i Nederland. Han regisserte 17 andre filmer innenfor genrene komedie, drama, krig, action og krim, før han laget den første James Bond-filmen, Dr. No, i 1962. Selv om dette var den første Bond-filmen, var den basert på den sjette romanen om agenten.